Dette har for tiden dessverre blitt en svært lite oppdatert reiseblog, og det må jeg virkelig bare beklage. Siden sist har vi fartet rundt en god del, både i Japan og senere i Kina.
Sist søndag, mens vi ennå befant oss i Japan, fant en gjeng av oss på at vi skulle ta oss en svipptur til Osaka. Osaka er den nest største byen i Japan, med 8 millioner innbyggere, og jeg må bare ærlig innrømme at vi på forhånd virkelig ikke hadde greidd å forestille oss dimensjonene av et slikt innbyggertall! Det var bråk og støy på alle kanter, og bare togstasjonen i seg selv virket på oss uoverkommelig enorm! Likevel, etter en god del spørring og graving, fant vi frem til hovedhandlegaten i Osaka (vi var virkelig fornøyde med denne prestasjonen), som er kjent for å være en salig blanding av alle verdens kulturer. Jeg husker ikke hva denne gaten het, men jeg lover å sjekke det opp så snart jeg får anledning. Gaten strakte seg milevis, og det var en salig blanding av Gucci og Chanel, vintage-stores, lokale brands og små butikker med billige klær, plater og diverse. Der var det musikk og støy overalt, de forskjellige butikkene spilte alt fra hiphop og R'n'B til hardcore heavymetal og punk, og midt oppi alt, på toppen av en bygning, tronet en miniatyrmodell av Frihetsgudinnen (miniatyr, men ganske svær likevel). Og der, blandt musikk og klær og plater og alt mulig, fant jeg en butikk som hadde spesialisert seg på brukte gitarer! Vi snakker altså svindyre merkegitarer til 70% av originalprisen! Jeg fant for eksempel en les paul gitar til omtrent 2000 norske kroner... Jeg var virkelig klar for å kjøpe, men på grunn av veldig upraktiske reiseforhold ble jo ikke det noe av.
Dagen etter begav vi oss på veien til Tokyo med shinkansen. For å komme til shinkansen, måtte vi ta en del subways rundt omkring i Kobe. Jeg og en annen jente i klassen var bakerst for å komme oss av T-banen, idet dørene smalt igjen fremfor oss og vi ble med videre til neste stasjon. Ettersom at vi begge er de aller aller mest vimsete og verdensfjerne jentene i klassen tror jeg ikke det kom som et sjokk for resten, men at vi faktisk greide å finne tilbake på egen hånd lot til å imponere godtfolket! Hehe... Men vel tilbake til resten av gruppen oppdaget jeg at jeg hadde prestert å bende håndtaket som jeg bruker for å trille kofferten, og kort etter brakk hele greia av... så en stor og sterk medelev måtte til å bære min overvektige koffert mellom stasjonene for at jeg ikke skulle sinke resten av gruppen.. Derfor er jeg altså på koffertjakt her i Kina!
Etter en relativt kort natt i Tokyo forlot vi hostellet i sju-tiden på morgenen for å rekke flyet til Beijing. Sammenlignet med turen til Japan var det en ekstremt kort flyreise, og vi landet i Beijing friske og opplagte, for å møte overskyet himmel og 26 varmegrader! På flyplassen møtte vi en tidligere NLA-student som nå er bosatt i Beijing, og hun kunne fortelle oss at man i størsteparten av Kina nesten aldri ser himmelen, på grunn av sand som blåser fra ørkenområdene i fjellene i Kina. Derfor er det veldig mye sand i luften, noe mange i gruppen har merket godt på halsen. Jeg har heldigvis tilnærmet helse av stål, og har derfor sluppet billig unna..
Vel fremme i Beijing ble vi innlosjert på Beijing Cultural & Language University, to og to sammen på studentrom. Rommene er veldig greie, med unntak av null håndklær, og benker i stedet for senger, som er veldig harde å ligge på. Første dagen gikk stort sett med på å finne oss til rette på rommene og på campus, samt å glede oss over de superlave prisene her! Ettersom en kinesisk yuan og en norsk krone ligger likt (1 krone=1 yuan) er vet ekstremt lett å se hva ting koster. En flaske vann koster for eksempel 1 krone, og nudlene koster 3 kroner. Veldig OK å kunne leve billig etter et heller expencive opphold i Japan! Ut på kvelden samlet hele klassen seg på en restaurant på campus (campus=universitetsområdet, som egentlig er en hel liten landsby i seg selv, hva butikk, bank, kostkontor, etc angår). Der kunne man bestille seg en hel 3 retters middag og betale omtrent 40 kroner! Og maten her i Kina er virkelig helt fantastisk, man kan bestille hva som helst og vite at det smaker godt! Veldig befriende etter å ha levd på blekksprut-tentakler og rå fisk i Japan!
På den andre dagen i Beijing besøkte vi OL-anlegget, hvor sommer-OL ble holdt i september -08. Anlegget er virkelig enormt, og regjeringen rev et helt boligområde og tvangsflyttet en hel bråte folk for å få plass til anlegget. Jeg og to andre betalte 100 kroner og fikk lov å stå på pallen med medaljer og Kinas offesielle OL-antrekk for å bli tatt bilde av. Det var utrolig stilig, vi følte oss som ekte medaljevinnere! Og på stadion strømmet folk rundt meg for å ta bilder, de har visst ikke sett en platinablondine før, så det forsterket jo virkelig bare OL-stjerneegoet mitt... hihi...
I går besøkte vi det gamle sommerpalasset, noe som egentlig ikke er like spennende som det høres ut ettersom UK brente ned hele palasset under Opiumskrigen. Men det var likevel ganske koslig å gå rundt blandt ruinene i parken som en gang var sommerpalasset til den kinesiske keiseren.
I dag besøkte vi Den Himmelske Freds Plass og Den forbudte by, og det var kjempespennende å komme innenfor murene og se på det flotte palasset til keiserdynastiet i Kina. Etterpå bar turen til Silkemarkedet, et virkelig Mekka for den shoppegale turist! Der kan man kjøpe alt fra smykker og klokker til sko, klær, vesker og klokker, samt haugevis med håndlagete gjenstander fra Tibet og den kinesiske landsbygda! Og her er det pruting som gjelder, og det gjelder virkelig å finne en god balansegang; er prisen for lav mister du det du ville kjøpe, men er prisen for høy risikerer du å bli lurt. Jeg tror ikke at jeg ble så veldig lurt, jeg fikk i allefall kjøpt meg nesten ekte Kappa-bukse, skinnveske, T-skjorte, skinnbelte, pluss to hettejakker til 450 kroner, noe jeg innbiller meg slett ikke er verst! Det er virkelig deilig å ta på seg noe nytt etter å ha gått med den sammen buksen og genseren i to uker!
I dag og i går gjekk dagen mykje med i å lære kinesisk, noko som viste seg å være lettare sagt enn gjort! Eit heilt vanvittig vanskelig språk, men veldig spanande å lære. Etter undervisinga reiste eg saman med nokre frå klassen til Det Nye Sumarpalasset, som vart bygd som eit feriehus for ei bortskjemt enkekeiserinne ein gond på 1700-talet. Palasset var eit imponerande syn, dog ikkje heilt det vi vestlege ser på som eit palass - eit enormt, overdådig bygg. I Kina er eit palass store områder med små hus og parkar og kunstige innsjøar, alt vakkert utsmykka og svært kostbart.
jølv vandra rundt i palasset.
av eit fjell. OK, på toppen av ein haug, men fjelltur-feelingen var på plass! Utsikta fra toppen av fjellet - haugen - var heilt fantastisk; vi kunne sjå heile Sumarpalasset og langt utover Beijing by!
